Drømmer kan være veldig skumle - og det faktum at du er paralysert og ute av stand til å handle under mesteparten av søvnen, skremmer de fleste.

I denne artikkelen har vi samlet noen av de skumleste fakta om drømmene våre.

 

17 uhyggelige fakta om drømmene våre

1. Drømmer om tenner som faller ut kan være relatert til tannproblemer som bruxisme.
2. Mange drømmer er merkelige fordi den delen av hjernen som er ansvarlig for å forstå ting, slår seg av når vi drømmer.
3. Søvnprat inkluderer ofte banning, ifølge en studie fra 2017.
4. Til tross for manglende visuell persepsjon kan blinde likevel se bilder i drømmer.
5. Drømmer som går igjen hos barn, handler ofte om konfrontasjoner med dyr eller monstre, fysiske aggresjoner, fall eller å bli jaget.
6. Negative drømmer er mer utbredt enn positive.
7. Du kan lære å kontrollere drømmene dine ved hjelp av teknikker for klardrømming.
8. Hypniske rykk er sterke, plutselige rykk eller fallfornemmelser som oppstår når du er i ferd med å sovne.
9. Hypniske rykk kan være årsaken til drømmer om fall, et vanlig drømmetema.
10. En gjennomsnittlig person bruker 6 år av livet sitt på å drømme.
11. Noen tror at drømmer kan forutsi fremtiden, men det finnes ikke nok bevis for det.
12. Du kan bare drømme om ansikter du allerede har sett. Vanligvis drømmer du om ansikter du har sett i virkeligheten eller på TV.
13. Personer over 10 år har minst fire til seks drømmer hver natt.
14. Folk glemmer 95 til 99 prosent av drømmene sine.
15. I løpet av fem minutter etter at du har våknet, er 50% av drømmen glemt.
16. 12% av alle mennesker drømmer i svart-hvitt.
17. De fleste drømmer er hovedsakelig visuelle, med lite lyd eller bevegelse.

 

Du er paralysert under REM-søvn

Du blir fysisk paralysert under REM-søvn (Rapid Eye Movement), som er den perioden da de mest livaktige drømmene oppstår. Under REM-søvnen blir de fleste av musklene dine lammet for å hindre deg i å leve ut drømmene dine.

REM-søvn inntreffer hvert 90. til 120. minutt av søvnen, og hver påfølgende REM-periode blir lengre og lengre. Dette forklarer hvorfor du kan huske at du drømmer i helgene, når du sover lenger og våkner opp fra dette søvnstadiet.

 

Fakta om hypniske rykk

• Hypniske rykk er ufrivillige muskelsammentrekninger som oppstår når du sovner.
• Disse rykkene rammer vanligvis den ene siden av kroppen, for eksempel venstre arm og venstre ben.
• Hypniske rykk er en type myoklonus, som omfatter raske, ufrivillige muskelbevegelser.
• Under et hypnisk rykk kan man oppleve følelser som å falle, blinkende lys eller høre lyder.
• Hypniske rykk er vanligvis smertefrie, men noen kan oppleve en prikkende eller smertefull følelse.
• De kan være alt fra milde til sterke nok til å forstyrre innsovningsprosessen.
• Hypniske rykk er vanligere blant voksne og kan utløses av faktorer som koffeininntak, trening før søvn, emosjonelt stress og søvn.
• deprivasjon.
• Overdreven inntak av koffein eller nikotin nær sengetid kan øke sannsynligheten for hypniske rykk.
• Kraftig trening sent på kvelden kan også føre til hypniske rykk.
• Stress og angst, sammen med søvnmangel, kan bidra til at man opplever hypniske rykk.

 

Søvnparalyse

Søvnparalyse er et forbigående tap av muskelkontroll som oppstår kort tid etter innsovning eller før oppvåkning, ofte ledsaget av hallusinasjoner eller en følelse av kvelning. Den nøyaktige årsaken er fortsatt ukjent, men er forbundet med søvnforstyrrelser og spesifikke psykiske lidelser.

Søvnparalyse rammer ca. 8 prosent av befolkningen.

 

Fakta om mareritt

• Mareritt er mareritt som vekker deg.
• Mareritt forekommer oftere under REM-søvn (rapid eye movement).
• Mareritt er vanligst i den siste tredjedelen av natten.
• Hyppige mareritt som forstyrrer daglig fungering, humør eller søvn, kan tyde på en parasomnisk søvnforstyrrelse som kalles marerittlidelse.
• Sorgdrømmer om avdøde kjære er hyppigere i høytidene.
• Kvinner opplever flere mareritt enn menn i tenårene og i voksen alder.
• Mareritt er livaktige drømmer som kan være truende, opprørende, bisarre eller plagsomme.
• Mareritt forekommer vanligvis oftere i andre halvdel av natten, når det er mer REM-søvn.
• Mareritt kan føre til fysiske symptomer som endringer i hjertefrekvensen og svette når man våkner.
• Mareritt skiller seg fra søvnskrekk, som oppstår under søvn som ikke er REM-søvn.
• Årsakene til mareritt er fortsatt omdiskutert innen søvnmedisin og nevrovitenskap.
• Faktorer som stress, psykiske lidelser og genetisk disposisjon kan bidra til økt risiko for mareritt.
• Visse medisiner, som antidepressiva og narkotika, kan øke hyppigheten av mareritt.
• Marerittene starter vanligvis mellom 3 og 6 års alder og avtar etter 10-årsalderen.
• Å spise før sengetid kan øke sannsynligheten for mareritt på grunn av økt forbrenning.
• Gjentatte plagsomme mareritt kan være tegn på marerittlidelse.
• Drømmenes innhold kan gjenspeile følelsene dine, for eksempel negative drømmer om en kjær som du har mistet i forbindelse med posttraumatiske opplevelser.
• Natteskrekk innebærer intens frykt, skrik og noen ganger fysisk aktivitet under søvnen.
• Nesten 40 prosent av alle barn opplever natteskrekk, men de fleste vokser fra det i tenårene.
• Omtrent 3 prosent av alle voksne opplever natteskrekk.
• Negative følelser som forvirring, avsky, tristhet og skyldfølelse utløser oftere mareritt enn frykt.
• Den eksakte årsaken til mareritt er ukjent, men følelsesmessig bearbeiding kan være involvert.

Du kan lese mer fakta om mareritt her. og generelle fakta om drømmer her.