1. Byer: På 1100-tallet var innbyggertallet i de største byene fortsatt svært lavt. London og Paris hadde for eksempel 30-40 000 innbyggere, mens Venezia og Firenze hadde rundt 100 000 innbyggere hver. Den største byen på denne tiden var Konstantinopel (nå Istanbul) med rundt 1 million innbyggere.
2. Klær: Menn - særlig adelen - gikk i svært trange klær. Tettsittende gamasjer og stramme korsetter var vanlige klær for menn. Fra 1330-tallet og utover kom "sko med lange tær" på moten. Skoene kunne være opptil 60 cm lange og var forsterket med ull, mose eller hvalbein for å holde formen.
3. Små kjæledyr: Middelalderens husdyr var generelt små og ofte i dårlig forfatning. En fullvoksen okse var vanligvis bare litt større enn en moderne kalv, og sauer var bare ca. 1/3 av dagens størrelse (alt dette skyldes i stor grad menneskets avl av dyrene samt teknologiske og vitenskapelige "fremskritt").
4. Middelalderfotball: I europeiske byer - spesielt de engelske - utviklet det seg flere varianter av fotball. Fellesnevneren var et ubegrenset antall deltakere, en oppblåst griseblære som ball og en forferdelig masse skrik og skrål. Av sistnevnte grunn ble fotball forbudt ved lov av kong Edvard II i 1314.
5. Hekser: Hekser og hekseri var ulovlig og uglesett gjennom hele middelalderen. Lovene og straffene varierte fra område til område i Europa. Et eksempel er den alamanniske lovboken Pactus Alamannorum fra begynnelsen av 700-tallet, der det heter at "hekseri er en forbrytelse som straffes på linje med forgiftning". Med spredningen av kristendommen ble kunnskap om hekseri betraktet som overtro, noe som kunne være straffbart (dvs. at anklageren risikerte straff for å tro at det fantes hekser). Fra begynnelsen av 800-tallet ble det innført dødsstraff for hekseri, og det ble vanligere at folket straffet heksen - noe som var betydelig mer grusomt enn tidligere.
6. Dømte dyr: Både husdyr og ville dyr kunne bli dømt i retten for å ha skadet eller drept mennesker, og i noen tilfeller også for mindre lovbrudd. I ett tilfelle ble en mus dømt for å ha stjålet en del av avlingen. I et annet tilfelle ble en gresshoppesverm dømt for å ha spist avlinger - og de var ikke engang til stede i retten ...
7. Obligatorisk bueskyting: I England gjorde kong Edvard III bueskyting obligatorisk for alle menn. De måtte trene to timer hver søndag under oppsyn av det lokale presteskapet (clergy).
8. Kvinne i kamp: Grevinnen av Leicester, Petronilla de Grandmesnil, kjempet sammen med ektemannen Robert i et opprør mot kong Henrik II. Det gikk imidlertid ikke helt som planlagt; hun flyktet fra slaget og ble funnet i en grøft i nærheten, der hun forsøkte å drukne seg...
9. Bror: Det fantes ikke mange broer i tidlig middelalder. De fleste elver hadde båter som krysset mot betaling. På mindre elver og bekker var det som regel bare en vei som endte i vannet og fortsatte på den andre siden. Hvis man var heldig, var det lagt ut noen store steiner for å unngå å bli våt om føttene. Når det fantes en bro, var det ikke uvanlig at man måtte betale - eller kjempe - for å komme over. Senere i middelalderen begynte man imidlertid å bygge mange broer rundt om i Europa, og mange steder ble de til og med bebodd. I denne sammenhengen ble broene også sentrale i erobringen av byer.
10. Fremtiden: Den franske munken Roger Bacon, som levde fra 1214 til 1292, forutså noen av fremtidens oppfinnelser. I sitt verk "Epistola de Secretis Operibus" skrev han: "Kjøretøy kan beveges med utrolig fart uten trekkdyr" og "flymaskiner kan konstrueres med kunstige vinger som kan flakse i luften som en fugl". Han forutså også dampskip, ubåter og dykkerdrakter.

Middelalderfotball var spesielt populært i England, men ble til slutt forbudt ved lov fordi det var for voldelig og bråkete.

 

Mat i middelalderen

• Matens hierarki: I middelalderen fulgte maten følgende hierarki:
  • Fugler var den viktigste maten, for av alle dyr sto de nærmest Gud og himmelen.
  • Fisk og sjømat var nest best fordi apostelen Peter opprinnelig var fisker.
  • Landdyr som for eksempel okser, Griser og hjort, befant seg midt i hierarkiet fordi de levde på land og dermed befant seg midt mellom himmel og helvete.
  • Korn, frukt og grønnsaker vokste over jordoverflaten og var derfor den nest laveste i hierarkiet.
  • Rotfrukter sto lavest i hierarkiet fordi de vokste i bakken og var nærmest helvete. Rotgrønnsaker ble bare spist av de lavere klassene.
• Kongens meny: Ved middelalderens kongelige fester ble det ikke spart på maten. Et eksempel er kong Rikard IIs bankett, der "handlelisten" inkluderte følgende: 16 okser, 120 sauer, 12 villsvin, 14 kalver, 140 griser, 3 tonn saltet viltkjøtt, 50 svaner, 110 gjess, 720 kyllinger, 400 harer, 400 hegrer, 5 hejrer, 1200 duer, 144 rapphøns, 72 kaniner, 12 traner, "nok viltfugler", 50 liter fløte og 11 000 egg
• Skreddersydd vinduspersienne: Franskmannen Guillaume Tirel (1310 - 1395) jobbet seg i løpet av 60 år (1320- til 1380-tallet) opp fra simpel kjøkkengutt til kongens mesterkokk. Kokkekunsten hans gjorde ham til ridder i en tid da kokker generelt ble betraktet som tjenere - og til og med djevler (fordi kjøkkenet var et uutholdelig varmt og røykfylt sted som var det nærmeste man kom helvete). Senere fikk han navnet Taillevent, som betyr "vindskjærer", etter sin dyktighet med kjøkkenkniven. I årene 1373-1380 samlet han oppskrifter og ga ut kokeboken "Le Viandier", som blant annet inneholdt oppskrifter som "sauemage fylt med pinnsvin bakt i leire" eller "paier med levende Fugler'. Taillevent regnes i dag som stamfaren til det franske kjøkkenet, og restauranter i fransktalende land er ofte oppkalt etter ham.
• Alkohol: I middelalderen var alkohol den vanligste drikken, og alle - barn, voksne, rike og fattige - drakk tynt øl hele dagen. Dette skyldtes hovedsakelig at vann vanligvis var forurenset, og at melk og alkohol var de eneste alternativene. Senere i middelalderen begynte overklassen å drikke vin i stedet for øl.

Fakta: Overklassen i middelalderen gikk vanligvis med tettsittende gamasjer og sko med lange tær.

 

Periodene i europeisk middelalder

Middelalderen er en historisk periode som varte fra 500-tallet til 1400-tallet i Europa. Den startet med Vestromerrikets sammenbrudd og endte med renessansen.

Middelalderen er også den midterste perioden i tre tradisjonelle inndelinger av Vestens historie: Antikken, middelalderen og den moderne tid. Varigheten av middelalderen varierte imidlertid fra land til land i Europa, og derfor kan ikke middelalderen dateres med mer presise årstall for hele Europa.

Middelalderen deles gjerne inn i tre perioder: Tidlig middelalder, høymiddelalder og senmiddelalder.

 

Tidlig middelalder

Denne delen av middelalderen varte fra 500-tallet til 900-tallet og fulgte etter det vestromerske rikets fall. Den tidlige middelalderen var i stor grad påvirket av trender fra senantikken, som befolkningsnedgang (spesielt i bysentra), nedgang i handel og økt innvandring. Begrepet "mørk middelalder" brukes også for å beskrive den tidlige middelalderen, og refererer særlig til den manglende eller svake litterære og kulturelle utviklingen i Vest-Europa på denne tiden.

Det østromerske riket (eller det bysantinske riket) fortsatte derimot å blomstre, og på 700-tallet begynte de islamske kalifatene å erobre deler av de romerske områdene. På Den iberiske halvøy sør i Spania blomstret kultur, kunst og lærdom, og Córdoba var verdens største by i denne perioden. Begrepet "middelalder" er derfor en upassende beskrivelse av den iberiske halvøya på denne tiden.

 

Høymiddelalderen

Den europeiske høymiddelalderen varte fra 1000-tallet til 1200-tallet og var særlig preget av høy befolkningsvekst, noe som førte med seg store sosiale og politiske endringer. Rundt 1250 førte den stadige befolkningsveksten til at den europeiske økonomien nådde et vekstnivå som vi ikke skulle se igjen før på 1800-tallet.

På slutten av høymiddelalderen (begynnelsen av 1300-tallet) ble Europa rammet av en rekke kriser som satte en stopper for befolkningsveksten og den økonomiske veksten. Krisene deles gjerne inn i tre grupper:

• Demografisk kollaps: Europas overbefolkning, kombinert med iskalde vintre og store nedbørsmengder, førte til dårlige jordbruksforhold og hungersnød, som etter hvert utviklet seg til underernæring og flere sykdommer i befolkningen.
• Politisk ustabilitet: Opprør var ikke uvanlig før 1300-tallet, men frem til da hadde de som regel vært små og svært lokale. På 1300- og 1400-tallet endret dette seg da herskerne økte presset på de fattige, noe som fikk de lavere klassene til å gjøre opprør. I Tyskland, for eksempel, var det ikke mindre enn 60 bondeopprør mellom 1336 og 1525 (mer enn 3 opprør per år!).
• Religiøse omveltninger: Den romersk-katolske kirken ble splittet av det store skismaet. Det tysk-romerske riket (også kalt "Det tysk-romerske riket av tysk nasjon") var også i tilbakegang.

I tillegg kom pesten - "svartedauden" - fra 1346 til 1353, som drepte mellom 75 og 200 millioner mennesker i Eurasia. Det anslås at 30 - 60% av Europas befolkning ble utslettet, og på verdensbasis anslås det at befolkningen falt fra 450 millioner til 350 - 375 millioner på grunn av pesten (tallene kan selvsagt være vanskelige å forene).

Til tross for krisene og pesten var det - alt i alt - en viss fremgang innen kunst og vitenskap på 1300-tallet.

 

Senmiddelalderen

Den siste delen av middelalderen - senmiddelalderen - er perioden før tidlig nytid og i store deler av Europa renessansen.

Den italienske renessansen begynte med en fornyet interesse for greske og romerske tekster. Mange lærde fra det bysantinske riket kom også til Italia for å søke tilflukt fra osmanene, som nettopp hadde erobret den bysantinske hovedstaden Konstantinopel. Tilstedeværelsen av lærde satte fart i den italienske renessansen.

Det var også i senmiddelalderen at den første europeiske boktrykkerkunsten ble oppfunnet, noe som naturligvis gjorde det lettere å spre det skrevne ord og generelt gjøre læring mer tilgjengelig.

I senmiddelalderen begynte "oppdagelsestiden" som følge av det osmanske rikets erobring av Konstantinopel og generelle ekspansjon; europeerne var nå avskåret fra handel med Asia og måtte finne nye handelsruter. Dette førte til Columbus' oppdagelse av Amerika i 1492 og Vasco da Gamas omseiling av India og Afrika i 1498. Disse oppdagelsene styrket de europeiske nasjonenes økonomi og makt betydelig.

Det er disse endringene som for de fleste historikere markerer slutten på middelalderen og begynnelsen på den moderne tid. Noen historikere mener imidlertid at senmiddelalderen er en feilaktig betegnelse, og at perioden bare var en fortsettelse av høymiddelalderen, som gradvis utviklet seg til den moderne tid.

 

Slutten på middelalderen

Kulturelt sett markerer renessansen slutten på middelalderen. Kultureliten begynte å dyrke antikken og ønsket seg tilbake til den - og så på perioden fra antikken til renessansen som en uønsket "mørk middelalder".

Økonomisk og maktmessig markerer oppdagelsestiden slutten på middelalderen. I takt med at utdannede reisende begynner å utforske verden og de europeiske landenes makt vokser, begynner en ny æra.