1. Navn: En gris, tamsvin eller smågris er alle medlemmer av grisefamilien (Suidae), som nedstammer fra villsvinet (dvs. tamsvin er en underart av villsvin). Andre navn inkluderer villsvin (hanngris), purke (hunngris) og smågris (smågris av gris).

2. Antall: Det finnes rundt 1 milliard griser i verden. Med rundt 450 millioner griser er Kina verdens største svineprodusent. Danmark har det høyeste antallet griser per innbygger i verden (2,31 griser per innbygger).

3. Villskap: Hvis en gris slippes ut i naturen, vil den raskt bli vill igjen (selv om den er født i fangenskap); hjørnetennene vil begynne å vokse (men bare støttennene), og den vil begynne å utvikle en hard, farget pels som er svært lik villsvinets. Atferden vil også endre seg, og grisen vil generelt få et mer villsvinaktig preg.

4. Etterretning: Griser er ekstremt intelligente sammenlignet med mange andre pattedyr. De er svært nysgjerrige av natur og anses av mange for å være mer intelligente enn hunder, små barn og noen primater. Griser kan lære seg triks og utføre små oppgaver

5. Sosiale dyr: Griser er også svært sosiale dyr. De knytter tette bånd til både dyr og mennesker og elsker nærkontakt. I flere tilfeller har griser reddet andre dyr og til og med mennesker fra døden.

Fakta: Griser som slippes ut i naturen, blir raskt villsvin igjen - de begynner for eksempel å få lengre hjørnetenner og grov pels. Slike griser kan du se på det nederste bildet.

 

6. Kjør: Voksne griser kan løpe i opptil 18 km/t og har en utmerket retningssans. Det finnes flere eksempler på at griser finner veien hjem på egen hånd over lange avstander.

7. Mat: Griser er omnivorer (dvs. altetende). I naturen spiser de først og fremst blader, gress, røtter, frukt og blomster, men de kan også spise mye annet, som sopp, kjøtt osv. I fangenskap fôres de vanligvis med kornprodukter tilsatt vitaminer og andre næringsstoffer.

8. Renhold: Griser er - til tross for navnet sitt - veldig renlige. De gjør for eksempel bare fra seg avføringen langt unna der de spiser og sover (hvis de har plass til det!). Selv nyfødte grisunger forlater redet for å gjøre fra seg et annet sted kort tid etter fødselen.

9. Fredelig: Griser er relativt fredelige og blir sjelden aggressive. Unntaket er hvis purka føler at smågrisene hennes blir truet. I tillegg hender det også i svært sjeldne tilfeller at en gris blir uvanlig aggressiv og angriper menneskene som passer på den (de nøyaktige årsakene til grisens atferd i disse situasjonene er ikke kjent).

10. Sitat: Winston Churchill er kjent for å ha sagt: "Hunder ser opp til mennesker. Katter ser ned på mennesket. Griser ser oss rett inn i øynene og ser at vi er likeverdige."

Den belgiske kunstneren Wim Delvoye tatoverer griser

 

Grisers sanser og kommunikasjon

• Luktesans: Griser har en fenomenal luktesans og er derfor det foretrukne dyret for trøffeljakt - deres eneste ulempe sammenlignet med hunder (som er det nest beste dyret for trøffeljakt) er at de spiser trøflene. Griser bruker også luktesansen til å identifisere artsfrender.
• Høring: Griser lokaliserer lyder ved å vri på hodet (som mennesker) og ikke ved å vri på ørene, slik mange andre pattedyr gjør (f.eks. hester, kaninerosv.). Hørselen er også en viktig del av grisenes kommunikasjon og sosiale liv.
• Syn: En gris har et synsfelt på 310 grader, men synet er ikke like godt i alle vinkler. Den kan se med begge øynene i en vinkel på 35-50 grader foran snuten. Til sidene kan grisen bare se med ett øye. Bakover har den en blind flekk på 30 grader.
• Kommunikasjon: Griser kommuniserer først og fremst gjennom lyder som grynt, skrik og lignende. Når en gris har behov for å varsle andre griser eller uttrykke ubehag, kan den også bruke feromoner, som er kjemiske signalstoffer.
• Slå opp: Det er fysisk umulig for griser å se oppover (se opp i luften).