1. Opp ned: Dovendyret tilbringer nesten all sin tid i trærne og gjør alt opp ned; sover, spiser, parer seg, føder og mater ungene sine - alt takket være klørne sine.
2. Døde dovendyr: Døde dovendyr kan bli hengende (opp ned) fra en gren til tross for at de er døde.
3. Gigantiske forfedre: Dovendyrenes stamfar var kjempedovendyret Megatherium, som på sin tid (for rundt 10 000 år siden) bare ble overgått i størrelse av noen få mammutarter. De kunne veie opptil 4 tonn og måle 6 meter fra hale til hode.
4. Fedme: Dovendyr blir ikke overvektige; alt ekstra fett lagres tilsynelatende på fotsålene!
5. Hårvekst: Dovendyrenes hår vokser i motsatt retning av alle andre pattedyr; hos pattedyr vokser håret alltid mot ekstremitetene, men fordi dovendyrene henger opp ned og har beina opp det meste av dagen, vokser håret i motsatt retning og beskytter dem mot nedbør og lignende.
Fakta: Dovendyr er asosiale dyr som bare kommer sammen for å pare seg.
6. Dyr i pelsen: Dovendyr er så passive at det kan vokse alger i pelsen deres. Disse algene gir dovendyrene en litt grønnaktig farge som hjelper dem med å kamuflere seg i trærne. I tillegg til alger kan også biller og møll leve i pelsen til dovendyrene.
7. Hastighet: Vanlig hastighet for dovendyr på land er ca. 2 meter i minuttet. I tilfeller der dovendyrene føler seg truet av rovdyrDe kan for eksempel bevege seg opptil 3-4 meter i minuttet på land og 4 meter i minuttet i trærne. De forbrenner imidlertid store mengder energi på dette aktivitetsnivået.
8. Søvn: Tidligere trodde man at dovendyr sov 15-20 timer i døgnet. Nå vet man imidlertid at de sover i underkant av 10 timer i døgnet. De tilbringer mesteparten av tiden med å spise og sove i trærne.
9. Kontakt med bakken: Dovendyr klatrer bare ned fra trærne én gang i uken! Når de kommer ned på bakken, er det for å gjøre fra seg (og tisse). De graver alltid et hull i bakken for avføringen, som de deretter dekker til. De gjør forresten alltid fra seg på samme sted.
10. Predator: Dovendyr er relativt sårbare for rovdyr fordi de 1) er langsomme, 2) alltid gjør fra seg på samme sted, noe som gjør dem lette å spore, og 3) bare har klør og tenner til å forsvare seg med. Deres viktigste fiender er jaguarer og ørner.
Andre fakta om dovendyr
- 2 eller 3 tær: Det finnes 6 arter av dovendyr, men de deles hovedsakelig inn i to- og tretåede dovendyr. Tretåede dovendyr bruker mer tid på å henge opp ned enn tretåede dovendyr.
- Kjennetegn: Dovendyr har små hoder med små øyne og ører. Resten av kroppen er relativt stor, og de lange armene og beina er kraftige, noe som hjelper dem med å klatre i trær.
- Som kjæledyr: Dovendyr egner seg ikke som kjæledyr, da de dør raskt i fangenskap. De kan imidlertid overleve i kunstige miljøer, slik som noen dyreparker kan tilby.
- Gode svømmere: Dovendyr er klønete og langsomme på land, men de er gode svømmere, og pelsen gjør at de kan bevege seg raskt i vann. Dovendyr har i flere tilfeller blitt observert når de har falt direkte fra et tre og ned i vann (f.eks. en innsjø eller bekk).
- Mat: Dovendyr er bladspisere, dvs. planteetere som spesialiserer seg på å spise blader. Siden bladene ikke inneholder mye næring, er dovendyrene utstyrt med store, langsomt fordøyende mager som sørger for at alle næringsstoffene tas opp fra bladene.
- Energi: Dovendyrets forbrenning er svært lav, og det kan gå flere dager uten å spise eller drikke. Det energifattige kostholdet, den lave forbrenningen, 10 timers søvn og dovendyrets langsomme bevegelser bidrar til å opprettholde energien i kroppen.
- Antisosial: Dovendyr er ikke sosiale og går bare sammen med andre dovendyr for å pare seg. En dovendyrhunn kan maksimalt føde én unge i året.
- Gener: Dovendyr er nært beslektet med maurslukere (i ordenen Pilosa) og litt fjernere med beltedyr (i superordenen Gummers).
- Trusler: De største truslene er imidlertid krypskyttere og elektriske ledninger, samt generell menneskelig innblanding i dovendyrenes leveområder.
- Det tregeste dyret: Dovendyr er kjent for sin tittel som "verdens tregeste dyr".