1. Mat: Bjørner spiser nesten hva som helst, og det er observert bjørner som spiser gummistøvler, bilseter og maskinolje.

2. Svart hud: Selv om isbjørnerPelsen er hvit, huden er svart for å øke absorpsjonen av solvarme.

3. Løping: De raskeste bjørnene (svartbjørner) kan løpe i opptil 64 km/t, noe som er nok til å fange en hest i full galopp. Det raskeste nålevende mennesket er Usain Bolt, som til sammenligning kan løpe i opptil 43 km/t.

4. Aldersbestemmelse: Den mest nøyaktige måten å fastslå en bjørns alder på er å telle antall ringer under tannrøttene ved hjelp av et mikroskop.

5. Den eldste bjørnen: Bjørner kan bli opptil 30 år gamle i naturen. Den eldste registrerte bjørnen levde i fangenskap og ble 47 år gammel!

 

6. Bjørnefrie områder: Det har aldri levd bjørn i Australia eller Antarktis (Sydpolen). Selv om det ikke lever bjørn i Afrika i dag, er det funnet fossiler av bjørn der. Forskerne vet ikke hvorfor det ikke finnes bjørn i Afrika i dag.

7. Vinterdvale: En bjørns normale hjertefrekvens er 40 slag i minuttet. Om vinteren går de fleste bjørner i hi, som er en tilstand der bjørnen sover og kroppen automatisk minimerer ressursforbruket. I dvale ligger hjertefrekvensen på 8 slag i minuttet. Noen forskere bestrider imidlertid at bjørner går i dvale fordi kroppstemperaturen ikke synker like mye som hos andre dyr i dvale. Derfor omtaler bjørner noen ganger dvalen som "vinterdvale" i stedet for "vinterdvale".

8. Avføring = protein: Under dvalen har bjørnen heller ikke avføring, da den kan omdanne avføringen til protein - en prosess som vitenskapen ennå ikke har forstått!

9. Amerikanske indianere: Fordi bjørner kan gå korte avstander på bakbeina, kalte indianerne (i Nord-Amerika) dem "dyrene som går som mennesker".

10. Bamse: Det amerikanske begrepet "Teddy bear" stammer fra den amerikanske presidenten Theodore (Teddy) Roosevelt, som nektet å skyte en bjørneunge under en jakttur. Hendelsen ble skildret i en tegnefilm, og kort tid etter tok leketøysprodusentene i bruk begrepet.

Fakta: Bjørner er ekstremt sterke dyr som kan løpe opptil 64 km/t, noe som er raskere enn en hest! Til sammenligning løper det raskeste mennesket - Usain Bolt - i 43 km/t.

 

Arter og opprinnelse

• Slektninger: Sel eller bladfotet sel (Pinnipedia) - som inkluderer elefantsel, sjøløve, hvalross og sel (slik vi kjenner dem) - er de nærmeste nålevende slektningene til bjørnen.
• Arter: Det finnes 8 nålevende bjørnearter: bjørnen PandaBrillebjørn, malayabjørn, dovendyr, isbjørn, kragebjørn, amerikansk svartbjørn og brunbjørn. I tillegg finnes det noen få underarter, blant annet grizzlybjørnen.
• Truede arter: 6 av 8 bjørnearter er karakterisert som truede av IUCN - de to artene som ikke regnes som utrydningstruet, er den amerikanske svartbjørnen og brunbjørnen.
• Største art: Den største bjørnearten som noen gang har eksistert på jorden, var kjempebjørnen. Arctodus simussom levde i Nord-Amerika og døde ut for rundt 11 000 år siden. Det største eksemplaret som ble funnet, veide rundt 1 tonn og hadde en lengde på rundt 4 meter. Selv om det ikke er et faktum at kjempebjørnen utelukkende levde av kjøtt, måtte et dyr på denne størrelsen spise så mye som 16 kg kjøtt om dagen for å holde seg i live...
• Forfedre: Bjørner nedstammer fra små, insektetende pattedyr kalt "miacider" som levde for 62-33 millioner år siden og dermed eksisterte på jorden i ca. 29 millioner år. Den eldste kjente bjørneslekten er slekten Ursavus, som var på størrelse med små levende hunder og fantes på jorden frem til for rundt 29 millioner år siden.

Her er de 8 nålevende bjørneartene (fra venstre til høyre): Brunbjørn, kragebjørn, malayabjørn, isbjørn, panda, brillebjørn, brillebjørn, amerikansk svartbjørn og dovendyr.

 

Fakta om de enkelte bjørneartene

• Pandabjørner: Pandabjørnen (Ailuropoda melanoleuca) har en ekstra "tommel" (som egentlig er et ekstra stort sesambein) som brukes til å holde fast i bambus. En pandabjørn kan spise opptil 45 kg bambus per dag.
• Leppebjørner: Favorittmaten til dovendyret (Melursus ursinus) er termitter. Dovendyr har ingen tenner, noe som gjør det enkelt for dem å suge termitter og andre insekter ut av hiet sitt. De kan til og med lukke neseborene for å skape et sterkere sug. Dovendyret er den eneste bjørnearten som er mer aktiv om natten enn på dagtid.
• Malaysiske bjørner: Malayabjørnen (Helarctos malayanus) har de lengste klørne av alle bjørner. Den har også den lengste tungen, som kan være opptil 25 cm lang!
• Grizzlybjørner: Omtrent 98% av alle grizzlybjørner (Ursus arctos horribilis) i USA lever i Alaska. I 2008 ble en mann angrepet av en grizzlybjørn. Han overlevde angrepet ved å spille død - selv da bjørnen begynte å gnage på hodebunnen hans! Til slutt mistet bjørnen interessen og forsvant.
• Koalabjørner: Koalabjørnen (Phascolarctos cinereus) er - til tross for navnet - ikke i slekt med de ekte bjørnene (Ursidae); den er et pungdyr (Marsupialia), i likhet med blant annet kenguruer og pungrever.

 

Mer fakta om bjørner

• Altetende: Alle bjørner er omnivorer (dvs. altetende) og spiser derfor både kjøtt og planter.
• Tannsett: Bjørner er de eneste store kjøtteterne som regelmessig spiser både kjøtt og planter. Derfor har de forskjellige tenner for å kunne spise både kjøtt og planter.
• Pels: Alle bjørner fødes uten pels - bortsett fra isbjørner og pandabjørner.
• Pelsjakke: Bjørner har to lag pels; 1) et kort lag som holder bjørnen varm og 2) et langt lag som holder vann borte fra huden og det korte pelslaget.
• Verktøy: Når bjørner "røyter", kan de ta en stein med potene og gni den mot huden, og bruke den som et verktøy for å fjerne pels som faller av.
• Hjulben: Bjørner er hjulbeinte, noe som gir dem bedre grep og balanse.
• Syn: I motsetning til mange andre pattedyr har bjørner fargesyn, og synet deres er generelt nesten like godt som menneskets.
• Høring: Bjørnens hørsel er bare litt bedre enn menneskets
• Luktesans: Bjørnens luktesans er rundt 100 ganger bedre enn menneskets. Isbjørner kan for eksempel lukte byttedyr på 32 kilometers avstand og kan også lukte en død sel under 90 cm is!
• Gallebjørner: I asiatiske land brukes galle fra bjørnens galleblære som medisin. Utvinning av galle er en stor kommersiell industri, der tusenvis av bjørner holdes i fangenskap og fungerer som "gallemaskiner", som holdes i live kun for å produsere galle (såkalte "gallebjørner").