1. Dominans: Ekornaper (Saimiri boliviensis) viser noen ganger sin dominans ved å urinere på de dominerende apene.
2. Aggresjon og omsorg: Å smile (trekke opp overleppen for å vise tennene) er et tegn på aggresjon blant aper. Når aper steller hverandre, er det et tegn på omsorg og hengivenhet.
3. Mat: De fleste aper spiser både dyr og planter. Noen spiser også jord. Aper skreller også bananene sine uten å spise skallet.
4. Monogame: Våraper (Callicebus) er sjeldne fordi de er monogame. De har samme partner hele livet og blir frustrerte når de skilles. Våraper kjærtegner ofte partneren sin og tilbringer generelt mye tid i nærheten av hverandre.
5. Ny alfahann: Når en flokk silkeaper (Cercopithecidae) får en ny leder, vil den nye alfahannen i noen tilfeller drepe unger som fortsatt dier. Dette er en evolusjonær atferd der hannen beskytter sitt eget avkom mot andre hanners avkom.
6. Snacks: Mandrill-aper har små "lommer" i kinnene der de lagrer mat som de spiser som snacks.
7. Brøleaper: Brøleaper (Alouatta) er de mest høylytte av alle aper og aper. Brølet kan høres på over 3 kilometers avstand i skogen og over 4 kilometers avstand i åpne områder.
8. Men i Europa: Berberapen (Macaca sylvanus) er også kjent som "gibraltarapen" og er den eneste frittlevende apearten i Europa.
9. Sykdommer: Det er vanlig at aper har tuberkulose, hepatitt og herpes.
10. Mat til mennesker og aper: Mennesker og noen apearter jakter på enkelte arter av halvaper for å finne mat (f.eks. røde og grønne colobusaper).

Forskjeller mellom aper og menneskeaper

• Primater: Aper (Haplorhini) og aper (Strepsirhini) utgjør til sammen ordenen primater. Aper regnes for å være høyere utviklet enn aper.
• Arter: Det finnes 149 apearter (inkludert mennesker) som deles inn i spøkelsesaper (Tarsii), vestlige aper (Platyrrhini) og østlige aper (Catarrhini). Det finnes 48 arter av prosimiere
• Hale: Den mest åpenbare forskjellen mellom aper og menneskeaper er at aper ikke har hale (noe alle aper har).
• Svingningen: Aper og edderkoppaper svinger seg fra gren til gren ved hjelp av armene - bare noen få prosimiere gjør dette; de løper i stedet fra gren til gren.

 

Fakta om de ulike menneskeartene

Menneskeaper er betegnelsen på en gruppe menneskelignende aper som også genetisk sett er relativt nært beslektet med mennesket. Menneskeaper omfatter blant annet orangutanger, gorillaer, sjimpanser, bonoboer og gibboner.

 

Orangutanger

• Orangutangene lager et rede i hvert tre de sover i. Ungene deres blir født i disse reirene.
• Orangutanger kan bli opptil 50 år gamle
• Orangutanger får vanligvis bare én ny unge hvert 6.-7. år. Ungen blir hos moren til den er 6-7 år gammel.

 

Gorillaer

• Gorillaer spiser hovedsakelig frukt, blader, bark, termitter og larver.
• Gorillaer kan være blåsorte til brungrå.
• Gorillaer kan bli opptil 1,7 m høye og veie opptil 165 kg.

 

Sjimpanser

• Sjimpanser bruker tyggede blader til å suge opp vann (som en svamp) når de drikker.
• Sjimpansehanner kan være opptil 6 ganger sterkere enn et voksent menneske.
• Sjimpanser deler 98% av sitt DNA med mennesker.

 

Bonobos

• Bonoboer kan leve i store grupper med mer enn 100 medlemmer.
• Bonoboene bruker noen ganger pinner for å forsvare seg.
• Bonoboene er sammen med sjimpansene våre nærmeste nålevende slektninger.

 

Gibbons

• Gibboner er den arten av menneskeaper som ligner minst på mennesker. Dette gjelder særlig fysisk, men også atferdsmessig regnes gibboner som mindre utviklet enn de andre menneskeapene.
• Gibboner er mestere i å svinge seg mellom greiner og kan bevege seg i opptil 55 km/t!
• Gibboner er monogame (dvs. at de bare har én partner), noe som er sjeldent blant primater.