Definisjon: I 2001 definerte WHO følgende probiotika som "levende mikroorganismer som, når de tilføres i tilstrekkelige mengder, er gunstige for vertens helse". Siden den gang har det blitt arbeidet med definisjonen, men den er fortsatt ikke akseptert av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet fordi definisjonen inneholder en helsepåstand som ikke er målbar.1
Vekt: Kroppen inneholder rundt 1,5 kilo probiotiske bakterier, som til sammen veier mer enn hjernen vår på rundt 1,36 kilo.2
Antall: Hos en frisk person finnes det rundt 100 billioner (og sikkert mellom en billion og en kvadrillion) mikroorganismer i tarmen som spiller en viktig rolle for helsen vår. Totalt finnes det rundt 10 billioner celler i kroppen.3,4
Stammer: Det finnes mer enn 500 millioner probiotiske bakteriestammer i kroppen. Noen av stammene lever der permanent, mens andre er i transitt. De vanligste stammene er Lactobacillus, Bifidobacterium, Streptococcus og Saccharomyces boulardii. Stammene oppfører seg på forskjellige måter og virker på forskjellige måter i kroppen.5
Marked: I 2018 utgjorde det globale markedet for probiotiske matvarer og kosttilskudd rundt 50 milliarder USD. Dette forventes å øke til rundt 70 milliarder USD innen 2023.6
Habitater: Probiotiske bakterier lever mange steder i kroppen, ikke bare i tarmen som man kanskje skulle tro. Bakteriene finnes også i munnen, nesen, spiserøret, endetarmen, leddene med mer.
Blindtarmsbetennelse: Selv om blindtarmens funksjon har vært ukjent i mange år, tyder flere nye studier på at den kan fungere som et lager for probiotiske bakterier. Forskerne har blant annet lagt merke til at blindtarmen finnes hos mange forskjellige pattedyr som har utviklet seg i svært ulike retninger, men at den likevel er bevart hos så godt som alle pattedyr, inkludert mennesker. Det kan tyde på at den har en funksjon, siden den ellers burde forsvinne med tiden.7,8,9
Sykdommer og lidelser: De siste årene har det vært mye fokus på probiotika som kosttilskudd, og den påfølgende kommersielle interessen for kosttilskuddene har også ført til en rekke påstander om at de kan forebygge visse sykdommer. Det gjelder blant annet forstoppelse, forkjølelse og kreft. Det bør imidlertid understrekes at alle disse påstandene forblir påstander, og at det ennå ikke finnes vitenskapelige bevis for disse effektene.10,11,12,13,14
Immunsystemet: Det er kjent at probiotiske bakterier påvirker immunforsvaret, men den nøyaktige sammenhengen mellom de to er ukjent. Det finnes en rekke studier om probiotikas effekt på immunforsvaret, og mange tilhengere er overbevist om at tilskudd av probiotika kan bidra til å forbedre immunforsvaret. På samme måte som med påstander om sykdomsforebygging, er de gunstige effektene av probiotiske tilskudd på immunforsvaret imidlertid kun påstander inntil det motsatte er vitenskapelig bevist.15,16,17
Fødselen: Alle babyer fødes med et sterilt tarmsystem, de får sine første probiotiske bakterier gjennom morsmelk eller morsmelkerstatning, og senere gjennom maten de spiser.18