- Nordens største ruin: Hammershus er Nord-Europas største borgruin og den mest populære og besøkte attraksjonen på Bornholm.
- Praktisk: Hammershus ligger på Bornholms nordvestre hjørne (nær Bornholms nordligste punkt) på en 74 meter høy klippe.
- Oppførsel: Historikerne vet ikke nøyaktig når Hammershus ble bygget, men de fleste mener at det var tidlig på 1200-tallet. Hammershus ble bygget som ett anlegg med det mektige Manteltårnet i sentrum, forbundet med en oval mur som omslutter bygningene i den indre borggården. Borgen har et samlet areal på 130 000 m2 og en yttermur på 860 meter. Den hadde også flere befestninger og vannfylte vollgraver, og var i sin tid en nærmest uinntakelig borg. Byggherrene var sannsynligvis erkebiskop Anders Sunesen og kong Valdemar Sejr.
- Formål: Formålet med Hammershus var først og fremst å konsolidere kirkens makt på Bornholm, men trolig også å manifestere kronens makt i Østersjøen.
- Anders Sunesen: Anders Sunesen (ca. 1167 - 1228) var erkebiskop i Lund og hadde fått makten på Bornholm av Svend Grathe (en av tre konger frem til 1157, da Valdemar Sejr ble enekonge). Anders Sunesen eide grunnen som Hammershus ble bygget på.
- Valdemar Sejr: Valdemar 2. Sejr (1170-1241) var kjent for sine mange erobringer, og på den tiden Hammershus ble bygget, ledet han korstog i Baltikum. Det antas derfor at Hammershus helt eller delvis ble finansiert av inntektene fra korstogene. Det er derfor sannsynlig at Valdemar den seirende hadde innflytelse på Hammershus og la grunnlaget for kronens fremtidige krav på borgen.
- Lilleborg: Hammershus har noen arkitektoniske likheter med Lilleborg i Almindingen (midt på Bornholm), og det er kjent at de to borgene fungerte sammen i noen tiår. Det antas at Lilleborg var den kongelige borgen på øya. I 1259 ble borgen stormet og ødelagt av erkebiskop Jakob Erlandsen og hans allierte prins Jaromar av Rügen under erkebiskopens strid med kong Kristoffer 1.
- Kronen og kirken: Selv om Hammershus egentlig var erkebiskopens eiendom, gjorde kronen krav på det flere ganger etter byggingen. Dette skjedde under erkebispestriden fra midten av 1200-tallet til 1320-tallet, men også senere under Valdemar Atterdag i 1361 og Christian II i 1522. Det skal nevnes at det på 1200- og 1300-tallet pågikk en maktkamp mellom kronen og kirken, og at de to maktene var spesielt interessert i Hammershus fordi det ga dem makt på Bornholm og dermed rett til å kreve inn skatt på øya.
- 1660: I 1660 tapte Danmark Skånelandene (etter svenskekrigene), men da Bornholm gjorde motstand, forble øya under dansk styre. Hammershus fungerte deretter som politisk fengsel og var hjemmet til Christian IVs datter Leonora Christina og hennes mann Corfitz Uhlfeldt (de satt fengslet for forræderi på Hammershus fra 1660 til 1661 og gjorde et dramatisk, men mislykket fluktforsøk).
- Politisk fengsel: Med tiden sluttet lensmennene å bo på Hammershus, og i 1743 ble det besluttet å rive borgen. Bornholmerne fikk lov til å samle stein fra borgen frem til den ble fredet i 1822.
Tidslinje for Hammershus
- Begynnelsen av 1200-tallet: Hammershus bygges - trolig av erkebiskop Anders Sunesen og kong Valdemar Sejr.
- 1265: Den danske kongen Erik Klipping erobrer Hammershus.
- 1276: Erik Klipping gir Hammershus tilbake til erkebiskop Thrugot Thorstensen i et forlik.
- 1297 – 1302: I denne perioden fungerte Hammershus som tilfluktssted for fredløse under den anti-kongelige erkebiskopen Jens Grand, som selv hadde flyktet fra Søborg slott til Hammershus.
- 1310 – 1319: Erkebiskop Esger Juul - som i likhet med Jens Grand var anti-kongelig - fortsetter å huse fredløse og ender med å barrikadere seg med leiesoldater på Hammershus i 1317 da han forviser kong Erik Menved.
- 1319: Kong Erik Menveds marsk Ludvig Albertsen Eberstein inntar Hammershus. Marskalk Ludvig Albertsen Eberstein samler Bornholms innbyggere til en felles forsamling, der de i et brev til kongen klager over Esger Juuls ran, plyndring, pining, lemlestelse, drap osv. Kongen, Erik Menved, dør senere samme år, og Kristoffer II blir kronet til konge av Danmark.
- 1320: Esger Juul reiser til paven i Avignon og får marskalk Ludvig Albertsen Eberstein utestengt fra Hammershus.
- 1321: Kong Kristoffer II gir Hammershus tilbake til Esger Juul som svar på pavens beslutning.
- 1324 – 1325: Markgrev Peder Vendelbo beleirer Hammershus i 16 måneder. Først da Hammershus' forbindelse til Skåne blir avskåret, kan den beleirende hæren innta borgen, og da Ludvig Albertsen Eberstein overgir seg, blir han lovet en stor pengesum og sine konfiskerte eiendommer tilbake av kongen. Esger Juul dør 17. januar 1325.
- 1326: Kristoffer II blir fordrevet fra Danmark, og den unge Valdemar Eriksen av Sønderjylland (Valdemar III) blir tvunget til å gi Bornholm og Hammershus tilbake til erkebiskopen, som på den tiden er Karl Eriksen. Fra da av forblir Hammershus i erkebiskopens hender i rundt 200 år - bare avbrutt av Valdemar Atterdag i 1361.
- 1361 – 1362: Valdemar Atterdag overtar Hammershus og Bornholm med kronens rett, men gir dem kort tid etter tilbake til erkebispesetet mot et løfte om at biskopen skal gi øya og slottet tilbake til kongen når han blir bedt om det - et løfte som biskopen ender opp med å holde i 1522.
- 1522: Kong Christian II gjør krav på Hammershus, men han tar det på et dårlig år da det blir plyndret tre ganger: første gang av en svensk flåte, andre gang av den samme svenske flåten forsterket av tyskere og tredje gang av en flåte fra Danzig (en polsk/tysk helligdom på den tiden).
- 1523: Christian 2. blir fordrevet allerede i 1523 av lübeckerne på vegne av Frederik 1. På dette tidspunktet er Hammershus ikke lenger like uinntakelig som før - hovedsakelig på grunn av bruken av kanoner og andre skytevåpen. Derfor tar det bare halvannen dag for lübeckerne å innta borgen. Erkebiskopen får Bornholm tilbake av Frederik I og beholder øya i to år. Etter dette må erkebiskopen gi fra seg øya, ettersom Frederik I gir Bornholm som len til lübeckerne i 50 år som betaling for at de fordrev Christian II (han skylder dem 158 000 lübeckske mark).
- 1525: Kavalerioffiseren Berent Knop overtar som Lübecks hoffmann på Bornholm og Hammershus. Han krever inn mer skatt enn lovlig og pålegger bøndene mye mer arbeid enn han har lov til (etter avtale med kongen). Knop begynner å bygge ut Hammershus slik at det igjen blir en brukbar festning.
- 1533: Frederik I dør, og lübeckerne forsøker å hjelpe Christian II til tronen, men det ender med at Christian III blir konge av Danmark i 1535. Kongen oppfordrer bøndene på Bornholm til å gjøre opprør og fordrive lübeckerne, men de krigstrøtte lübeckerne slår hardt ned. Deretter begynner de å bygge ut Hammershus slik at det kan tåle skytevåpen. De forhøyer også Manteltårnet og bygger fem halvsirkelformede tårn på festningsmuren og tre på borgkjernen. Christian III sender soldater og skip mot Bornholm, men på grunn av uvær kommer de aldri helt frem.
- 1536: I Hamburg inngår Christian III fred med lübeckerne og må overlate Bornholm til dem i 50 år til (dvs. frem til 1626)!
- 1543: Kongen har etter hvert mottatt mange klager fra Bornholms bønder over Knops utnyttelse av bøndene og deres ressurser. Derfor bestemmer rådet i Lübeck seg for å la Knop gå av og erstatte ham med junker Blasius von Wickeden, som er en mye mer rettferdig mann. Han blir imidlertid bare sittende i stillingen i fire år.
- 1547 – 1556: Herman Boitin tiltrer som den tredje hoffmannen fra Lübeck. Han restaurerer kapellet på Hammershus (St. Margrethes kapell) og kirketårnet ved siden av Manteltårnet.
- 1556 – 1573: Schweder Kettingk er den fjerde hoffmannen fra Lübeck på Hammershus.
- 1573 – 1575: Matteus Tideman fra Lübeck ble utnevnt til hoffmann på Hammershus for en åtteårsperiode, men ble bare værende i to år fordi den danske kongen Frederik II gjorde krav på Bornholm i 1976.
- 1576: Bornholm og Hammershus kom tilbake på danske hender under Frederik II, som hevdet at den 50-årige avtalen fra 1526 var den opprinnelige, og at Christian IIIs fornyede avtale fra 1536 ikke var gyldig, ettersom Christian III ennå ikke var kronet til dansk konge da avtalen ble inngått, men også fordi det danske riksrådet aldri hadde godkjent avtalen.
- 1576 – 1645: Bornholm blir nå et dansk len, og skiftende lensherrer bor delvis på Hammershus og delvis på nærliggende gårder, ettersom Hammershus er i forfall. Kongen bestemmer at Hammershus skal vedlikeholdes uten for store kostnader. I 1613 besøker Christian IV Hammershus og oppretter den bornholmske militsen, en bondemilits der alle arbeidsføre menn må delta.
- 1645: Svenskene angriper Hammershus, som bare er bemannet med 61 mann; 58 soldater, 1 vaktmester, 1 arkelimester og godsherren Holger Rosenkrantz. Arkelimesteren er den eneste som kan håndtere kanoner - og han blir drept under den første svenske beskytningen. Holger Rosenkrantz har bedt om forsterkninger fra øyas to landskapskapteiner, men bare én av dem dukker opp. Han har med seg 30 soldater, men Rosenkrantz tør ikke ta dem med til Hammershus, for han stoler ikke på dem! Dagen etter sender den svenske generalen Carl Gustaf Wrangell en trommeslager til Hammershus med beskjed om at han vil storme slottet. Rosenkrantz bestemmer seg for å overgi seg. Senere samme år kom imidlertid Bornholm tilbake på danske hender da freden ble undertegnet i Brømsebro 13. august.
- 1645 – 1651: Den nye danske lensmannen er Ebbe Ulfeld, som er gift med kongsdatteren Hedevig. Ulfeld har militær bakgrunn og forsøker å påtvinge lokalbefolkningen militær disiplin og styring - noe som naturlig nok gjør ham ganske upopulær. Han ble avsatt 1. mai 1651 av Frederik 3.
- 1651 – 1658: Joakim Gersdorff, rikets fyrste og herre, overtar som ny lensmann på Hammershus, men han bor fysisk i København og styrer øya ved hjelp av lensmenn.
- 1658: Ved freden i Roskilde 26. februar avstår Frederik 3 Bornholm til den seirende svenske kongen Carl Gustaf. Bornholm til den seirende svenske kongen Carl Gustaf. Den svenske obersten Johan Printzensköld tiltrer stillingen som lensherre og guvernør på Hammershus. Han finner imidlertid bare to kamre på hele slottet som egner seg til beboelse. I et brev til den svenske kongen beskriver han slottets elendige tilstand; det er nesten helt uten tak, og murveggene faller ned dag for dag. I løpet av de første to månedene på Hammershus dør 5 av 100 soldater av sykdom (på grunn av fuktighet og kulde). 8. desember tar bornholmerne Printzensköld til fange, og senere blir han skutt av Villum Kelou. Bornholmerne starter deretter et opprør ledet av blant andre Jens Kofoed og Gumløes. De dreper flere svenske soldater og stanser all trafikk til og fra Hammershus. Morgenen etter samles opprørerne foran Hammershus, der de sender en skriftlig trussel til løytnant Pehr Lagman og Printzenskölds enke Anna Hård om at de vil sende Printzenskölds avkappede hode inn på slottet hvis de ikke overgir seg. Den utspekulerte planen lykkes, og løytnanten overgir seg sammen med sine 60 soldater. Den danske kapteinen Claus Kames - som hadde deltatt i opprøret - blir nå valgt til øyas nye leder. Jens Kofoed tar plass på Hammershus som ny militær leder. Senere samme år overleveres Bornholm til kong Frederik III, og det reises et minnesmerke over Jens Kofoed.
- 1659 – 1662: Stattholder Adolph Fuchs blir utplassert på Bornholm. Corfits Ulfeld og kongsdatteren Leonora Christina sitter fengslet på Hammershus fra 1660 og forsøker å rømme på grunn av Fuchs' harde ord og trakassering. De blir imidlertid pågrepet i Sandvig og ført tilbake til Hammershus, der de blir ytterligere trakassert. I desember 1661 blir de løslatt av Frederik 3. Adolph Fuchs ble avsatt i februar 1662 og drept i november samme år av Christian Ulfeld, som hevnet seg på foreldrenes plageånd.
- 1662 - i dag: Med innføringen av eneveldet i 1660-1661 ble Danmark delt inn i grevskap, deriblant Bornholm. Mellom 1662 og 1740 ble øya styrt av landshøvdinger, og først i 1740 ble det utnevnt en amtmann. Siden den gang har øya hovedsakelig vært styrt av amtmenn, med enkelte perioder med militærguvernørstyre. På slutten av 1600-tallet begynte man å bruke stein fra Hammershus til bygninger på Christiansø og Kastellet i København. I 1743-1747 ble stein fra Hammershus også brukt til en festning i Rønne, som aldri ble fullført. Etter dette ble Hammershus brukt som steinbrudd til bygging av gårder rundt om på øya. I 1822 ble Hammershus fredet.
Fakta: Hammershus ble opført i starten af 1200-tallet og er i dag den største borgruin i Nordeuropa