1. Arter: Det finnes rundt 20 000 kjente biearter i verden. Honningbien (Apis) er én art med 44 underarter.
2. Menneskeføde: Honningbier er det eneste insektet som produserer mat som spises av mennesker.
3. Overanstrengelse: 3-6 uker etter det første vingeslaget har en gjennomsnittlig honningbie arbeidet seg i hjel og dør bokstavelig talt av overanstrengelse.
4. Honning: Man skulle kanskje tro at bier kan lage honning fra de klekkes, men slik er det ikke; de må lære av eldre bier.
5. Vinter: I kaldt klima slutter biene å fly når temperaturen er rundt 10 grader, og samler seg i stedet inne i kuben og danner en stor klynge rundt dronningen. De beveger vingene og skaper en temperatur på 27 grader ved inngangen til vinteren og 34 grader når dronningen begynner å legge egg. Biene roterer også vekselvis inn og ut av klyngen, slik at ingen blir for kalde.
6. Stinger: Honningbien skiller seg fra de andre bieartene på tre måter: 1) den har mothaker på brodden, 2) brodden løsner og etterlater et dødelig hull i bienes bakkropp og 3) brodden har en egen muskulatur og giftsekk som fortsetter å injisere gift etter at brodden er stukket inn i offeret.
7. Varme: Selv om stikk er honningbienes primære forsvarsmekanisme, kan de også drepe større insekter (f.eks. den asiatiske geithamsteren) ved hjelp av varme og karbondioksid. For å gjøre dette svermer biene og danner en kule rundt det store insektet. I midten av kulen stiger temperaturen og karbondioksidnivået så mye at insektet dør.
8. Honningbifamilien: En honningbifamilie består av tre typer bier: arbeidere, droner og dronningen. Det finnes vanligvis bare én dronning, noen hundre arbeidere og opptil 80 000 arbeiderbier. Alle arbeiderbier er hunner og alle droner er hanner.
9. Arbeidsdeling: Arbeiderbienes oppgaver bestemmes av deres alder. De kan fungere som 1) larvepassere, renholdere og dronningoppdrettere, 2) byggere, 3) soldater og lagerarbeidere og 4) samlere. Arbeidsfordelingen styres av et ungdomshormon som brukes til å regulere bienes arbeidsfunksjoner ved behov. Dronenes eneste oppgave er å befrukte dronningen.
10. Kannibalisme: Selv om bier lever av nektar og billarver av pollen, spiser bier sine artsfrender når det er knapphet på mat. Fra et evolusjonært synspunkt er dette også fornuftig fordi det reduserer behovet for mat. Biene starter med å spise larver og egg for å opprettholde den voksne populasjonen som kan bidra til matsøkingen - men når det virkelig er mangel på mat, vil de voksne biene også spise hverandre...

Fakta: Honningbier kan se ultrafiolett lys, som særlig finnes rundt midten av blomsten, der det vanligvis er en høy konsentrasjon av pollen og nektar.

Mer fakta om bier

• Anerkjennelse: Honningbier kan gjenkjenne linjer, prikker, mønstre, former - og til og med ansikter! De gjør dette på samme måte som mennesker. Så det er nok ikke uten grunn at du noen gang har følt deg forfulgt av en bie ...
• Sammenkobling: Bienes paringsritualer er grusomme; hannbiene - eller dronene - hvis eneste oppgave i livet er å befrukte dronningen, dør umiddelbart etter paringen fordi endofallus forblir inne i dronningen (noe som bidrar til å sikre befruktning) og skaper et stort hull i magen. Skadde droner som overlever paringen, kastes ut av bolet fordi de er utslitte og ubrukelige.
• Falske hannbier: Blant bier er hannbiene som regel alltid haploide i alle celler - dvs. at kromosomantallet er 23. Noen hannbier er imidlertid diploide - dvs. med et kromosomnummer på 46 - noe som gjør dem til såkalte "falske hannbier". Diploide hanner elimineres vanligvis kort tid etter at arbeiderbiene har klekket.
• Sikt: Honningbier har fem øyne. At de har så mange øyne, gjør imidlertid ikke synet deres mye bedre enn hos mange andre dyr. Bier kan imidlertid se ultrafiolett lys, noe de særlig bruker når de leter etter mat; pollen og nektar finnes i midten av blomsterkronen, der det vanligvis er en høy konsentrasjon av ultrafiolett lys.
• Persepsjon: Honningbier kan oppfatte forskjellen mellom to bilder på ett 300-dels sekund. Menneskets oppfattelsesevne er begrenset til en 50-del av et sekund. I praksis betyr dette at bier for eksempel kan skille mellom hvert enkelt bilde i en TV-sending, som ellers fremstår som flytende for oss.
• Luktesans: Biene tiltrekkes av visse blomster ved hjelp av luktesansen, noe som gjør polleninnsamlingen mer effektiv. Luktesansen brukes imidlertid også i parringsprosessen, der hvert bifolk har sin egen unike duft, og de enkelte biene bruker duften til å identifisere sine samboere.
• Søvn: Ekspertene er ikke helt enige om bienes søvnmønster, men forskere har observert korte perioder på rundt 30 sekunder der biene slutter å reagere, antennene henger ned og kroppen slapper av.
• Apitherapi: Apitherapi er behandling av sykdommer og lidelser med bieprodukter som honning, pollen, propolis, bidronninggelé og bigift. Et eksempel på apitherapi kan være pasienter med multippel sklerose som får sine skadede nerver behandlet med bistikk, noe som blant annet hjelper ved å stimulere nervene. De fleste effektene av apitherapi er imidlertid ikke klinisk dokumentert, og apitherapi regnes derfor fortsatt som en alternativ behandling som ikke er anerkjent i medisinske kretser.

Det finnes omtrent 20 000 kjente biearter i verden. Honningbien er bare én av disse artene og har 44 underarter.