1. Kanariøyene: Tunisia er Afrikas nordligste land, med Iles Cani ("hundeøyene") utenfor byen Metline som Afrikas nordligste punkt.
2. Befolkningssammensetning: Det store flertallet (98%) av Tunisias befolkning er arabere og berbere. I tillegg kommer ca. 1% europeere (hovedsakelig franskmenn og italienere) og 1% andre (hovedsakelig jøder).
3. Gastronomi: Tunisias nasjonalrett er couscous. I det tunisiske kjøkkenet brukes hovedsakelig fisk, sjømat, oliven, honning, grønnsaker og karakteristiske krydderblandinger fra Nord-Afrika.
5. Festivaler: Det finnes en rekke festivaler i Tunisia, blant annet: Carthage Film Festival, Sahara International Festival, Tabarka Jazz Festival og Sbeitla's Spring International Festival.
Tunesiens lange kystlinje ud mod Middelhavet (øverst) i kombination med det varme vejr gør landet til en eftertragtet turistdestination. Den historiske by Karthago (nederst) tiltrækker også mange turister.
6. Turistattraksjoner: Tunisias lange middelhavskystlinje strekker seg 1148 km. I kombinasjon med landets varme vær gjør dette kystlinjen til en av de største turistattraksjonene i Tunisia. En annen stor attraksjon er byen Kartago, grunnlagt av fønikerne i 814 f.Kr. og senere sentrum for flere store imperier. I dag står byen på UNESCOs verdensarvliste.
7. Kairouan: Sammen med Mekka, Medina og Jerusalem er Kairouan i Tunisia en av de helligste byene i den islamske verden. Byen ble grunnlagt av arabere i 670 e.Kr. og ble med tiden et viktig senter for islamsk lærdom. Byen har derfor lenge tiltrukket seg muslimer fra store deler av verden og er i dag Tunisias 6. største by med 565 000 innbyggere. Kairouan står også på UNESCOs verdensarvliste.
8. Det osmanske riket: I 1574 erobret tyrkerne Tunisia, og landet ble en del av det osmanske riket. På slutten av 1800-tallet ble Tunisia rammet av en dødelig kombinasjon av pest og hungersnød, mens politiske og sosiale reformer fant sted i den osmanske hovedstaden.
9. Fransk styre: I 1869 gikk Tunisia konkurs og ble overtatt av en internasjonal kommisjon. I 1881 invaderte Frankrike landet og gjorde det til et fransk protektorat, selv om Italia ikke var fornøyd med denne løsningen. Siden da har franskmenn og italienere alltid vært de største europeiske gruppene i landet.
10. Uavhengighet: Tunisia ble selvstendig fra Frankrike i 1956 under Habib Bourguiba, som senere ble Tunisias første president. Siden den gang har landet bare hatt to presidenter: Zine El Abidine Ben Ali og Moncef Marzouki (nåværende).
11. I dag: Den tunisiske revolusjonen startet 17. desember 2010, da den 26 år gamle grønnsakshandleren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv. Hans død utløste en bølge av protester i den arabiske verden, også kjent som den arabiske våren, som førte til at flere presidenter i arabiske land gikk av (deriblant Tunisias president Zine El Abidine Ben Ali). Bakteppet var høy arbeidsledighet, inflasjon, korrupsjon, dårlige levekår og mangel på ulike politiske friheter som ytringsfrihet.
Tunisias lange kystlinje ved Middelhavet (øverst) kombinert med det varme været gjør landet til et populært turistmål. Den historiske byen Kartago (nederst) tiltrekker seg også mange turister.
